ARTIKKELANNONSE
Vindressursene på Varangerhalvøya er blant verdens beste. Foto: Bjarne Riesto, Varanger Kraft.

Verdens beste vind

Ytterst på Varangerhalvøya, i et område som har kuling som snittvind, står det to vindparker. Hamnefjell og Raggovidda vindkraftverk kniver ikke bare om tittelen Norges beste vindkraftverk: De konkurrerer i klassen verdens beste vindkraftverk.

Varanger Kraft var første ute, da de i 2014 ferdigstilte Raggovidda Vindkraftverk. De påfølgende årene har parken gjort rent bord, og vunnet alle de påfølgende kåringene av Vindkraftens Oscar, som går til den mest produktive vindparken i landet. Nå får de skarp konkurranse av Finnmark Kraft og Ardians Hamnefjell Vindkraftverk.

 

– Teknikerne på de respektive vindkraftverkene, som bare ligger 25 km fra hverandre og kan ses fra hverandres parker, følger produksjon med argusøyne, og er ikke sene med å kommentere i sosiale medier om gode produksjonstall. Det er bare gøy med vennskapelig konkurranse, det skjerper oss kanskje litt ekstra. Vi har fulgt med på Raggovidda og har store forventninger til hva Hamnefjell kan levere. Det blir spennende å se til våren 2018 hvem som tar hjem Oscaren, sier Egon Leonhardsen i Finnmark Kraft.

 

Nesten for god vind

Det er vanskelig å finne gode tall for alle verdens vindkraftverk, men mye tyder på at de to prosjektene er helt i verdenstoppen hva gjelder produksjon. Med en kapasitetsfaktor som nærmer seg 50 %, er det uansett liten tvil om at de to prosjektene hevder seg helt i toppen. Faktisk er det slik at det blåser så godt at det fører med seg visse utfordringer knyttet til drift og vedlikehold.

– Anleggene på Varanger har mange av de samme særtrekkene som man finner i offshore vind. I vindsesongen, som strekker seg fra oktober til mai, er anleggene i stor utstrekning dekket av snø og vanskelig tilgjengelig, man må benytte snøscooter eller annet beltekjøretøy for å ferdes i anlegget. Vindvinduene er normalt også så korte at det krever meget presis planlegging og utførelse av vedlikeholdsoppdrag. Alt planlagt vedlikehold gjennomføres derfor i revisjonssesongen, også kalt sommer på folkemunne, sier Leonhardsen.

Store lokale ringvirkninger

Lokalt merker man godt ringvirkningene fra de to prosjektene.

– Det er mange lokale aktører som får økt aktivitet som følge av utbyggingen i Berlevåg. De lokale overnattingsbedriftene Kongsfjord gjestehus og Berlevåg pensjonat har hatt hundrevis av overnattingsdøgn som følge av vindkraftverket. Berlevåg maskin er hoffleverandør på vedlikehold av veier og snøbrøyting og har fått økt sin oppdragsmengde året i gjennom etter idriftsettelse, sier Tore Martinsen i Varanger Kraft.

Mangler nett

Både Varanger og Finnmark Kraft har konsesjon til å bygge ut de to prosjektene, men et svakt sentralnett legger en effektiv stopper for en storstilt utvikling av vindressursene på Varangerhalvøya. Statnett har satt bremsen på for videre nettutvikling i Finnmark øst for Skaidi, noe som skuffer aktørene.

– Vi sitter på Europas beste vindressurser, men får ikke utnyttet dem. Vi har et robust regionalnett, og det er skuffende at Statnett ikke viser vilje til å ta sitt samfunnsoppdrag som utvikler av noe av den viktigste infrastrukturen vi har som land. Får vi ikke bygget et skikkelig nett i Finnmark, setter det en effektiv stopper både for mer vindkraft, og for annen næringsutvikling. Det er en kjempeutfordring for hele regionen, men det skal ikke stå på oss, avslutter Martinsen.

Tore Martinsen (til venstre) og Egon Leonhardsen.
Foto: Lise Mette Heggheim, Finnmark Kraft.

Raggovidda vindkraftverk

15 stykk Siemens 3.0DD MW
Berlevåg kommune, Finnmark
Forventet årsproduksjon 190.000 MWh

Hamnefjell vindkraftverk

15 stykk Vestas 3,45 MW
Båtsfjord kommune, Finnmark
Forventet årsproduksjon 190.000 MWh