Vamma kraftstasjon i Østfold, juni 1916. Sam Eyde var grunnlegger av utvikleren, Vamma Fossekompagnie. Kraftverket ble bygd for å skaffe elektrisitet til Eydes industrieventyr: produksjon av kunstgjødsel. Anlegget eies i dag av Hafslund Produksjon. Foto: NVE.

Norge har vært arena for fornybar industriutvikling i over 100 år

Man kan si at norsk industri på mange måter er bygget på lange kraftkjøpsavtaler med fornybar kraftproduksjon. Fra Sam Eyde og Edvard Birkeland og til i dag har den norske fastlandsindustrien vært fundert på sikker tilgang til fornybar elektrisitet. Nå er vindkraft i ferd med å bli en betydelig faktor i det norske kraftsystemet, og med det skaper den sammen med vår helt unike tilgang på regulerbar vannkraft et nytt kapittel i historien om samspillet mellom norsk fornybar kraftproduksjon og norsk industri.

100 år lang tradisjon

I Norges Vassdrags og Energidirektorats (NVE) jubileumsbok om det norske kraftsystemet kan man lese om hvordan Sam Eyde var primus motor for utbygging av Tyssovassdraget innerst i Sørfjorden i Hardanger. Herfra leverte man strøm til karbidfabrikken i Odda. Derfra gikk det slag i slag for Sam Eyde, med utbygging av kraftverk og kraftlinjer i åssidene rundt Rjukan for kraftleveranser blant annet til Norsk Hydro.

Direkte kraftkjøpsavtaler mellom industribedrifter og vindkraftverk er imidlertid et relativt nytt fenomen. Da er det jo morsomt at man kan si at avtalen der nettopp Sam Eydes Norsk Hydro i 2016 ble enige med eierne av det store Fosen-prosjektet i Trøndelag om kraftkjøp i 19 år, var et slags startskudd for storskala såkalte corporate PPA-avtaler mellom kraftintensiv industri og vindkraft. Fornybare kraftkjøpsavtaler er jo en mer enn 110 år lang tradisjon i Norge!

En ganske stor revolusjon

I NVEs jubileumsbok står det også å lese et utdrag fra Dagbladet, der journalisten har latt seg fascinere av tilgangen på fornybar kraft som begynner å gjøre seg gjeldende i byene: «En uendelig energi, der øser af selve naturen – en ild, der ikke hurtig og brutalt fortærer sin næring, men som holder sig straalende og let i det usmeltelige metall», skriver Dagbladet i 1908.

I dag er det vindturbiner langs norskekysten som øser av selve naturen, og helst metall som skal smelte. Men ideen er jo den samme, og veksten i norsk strømproduksjon er fortsatt, heldigvis, etter over 100 år totalt dominert av kraftverk som ikke hurtig og brutalt fortærer sin næring. Det er ganske unikt blant avanserte industrinasjoner!

Norge fortsatt pionerer

Da vindkraftorganisasjonen WindEurope gjorde opp status i 2017, var to Norges-baserte aluminiumsselskap blant de fire største takerne av slike avtaler i Europa. Blant de største aktørene fant vi også Google og Facebook, som har kjøpt kraft fra norske vindkraftverk til sine europeiske datasentre. Med dette sikrer bedriftene seg leveranser av kraft til forutsigbare priser i mange år fremover, og utbyggerne av vindkraftverkene får den sikkerheten de trenger for strømprisen.

Resultatet er forutsigbarhet for fortsatt utvikling av industri og næringsliv, basert på de enorme fornybare energiressursene vi har tilgjengelig i Norge. Dette er en historie som har sitt utgangspunkt i nybrottsarbeid i nasjonsbyggingstiden i perioden 1905-1914, og der Norge fortsatt leder an som en innovatør i bruken av fornybare naturressurser til industriutvikling.

«EN UENDELIG ENERGI, DER ØSER AF SELVE NATUREN»