Foto: Equinor, Tampen Gullfaks

Mare Nostrum

Det er mye snakk om havvind i Norge, på tross av at Norge så langt kun har en eneste offshoreturbin i vannet. Dette kommer til å endre seg snart, og fra midten av 2020-tallet kan norske havområder ha to havvindparker. Samtidig vet vi at det tar lang tid å utvikle kraftverk til havs, og det har vist seg at det også tar lang tid å utvikle regler for kraftverk til havs. På tross av dette er det tegn i tiden som taler for at Norge kan få et stort marked for havvind, men det kommer til å kreve både tålmodighet og litt god gammeldags innsatsvilje.

Norge er i ferd med å få sitt første store havvindanlegg, og dermed sin andre «vindpark» til havs. Havsul-kraftverket som er planlagt utenfor Harøya i Møre og Romsdal skal forsyne olje- og gassanlegget på Nyhamna med kraften de trenger for å øke kapasiteten på gassanlegget. Havsul-kraftverket skal bygges med betongfundamenter, og det skal kobles direkte til en gassinstallasjon. Dermed er Havsul en videreføring av det som vil bli Norges første vindpark til havs, nemlig Hywind Tampen på Snorre/Gullfaks-feltene ute på sokkelen.

Det tar veldig lang tid å få ferdig et vindkraftverk til havs, og i et land hvor vi heldigvis har noen av de laveste kraftprisene i hele verden er det hele en formidabel utfordring. Den første Hywind-turbinen ble satt på sjøen i 2009, og når Hywind Tampen etter planen leverer strøm til norsk sokkel i 2022 har det dermed gått 13 år fra Norge fikk sin første offshore-turbin til vi får vår første havvindpark.  Planleggingen av Havsul-kraftverket begynte tilbake i 2004, og konsesjonen for kraftverket ble gitt i 2008. Det er en rekke både tekniske og regulatoriske aspekter som må løses også etter konsesjon, og man ser for seg at kraftverket kan begynne å produsere strøm i 2025.

Med disse to kraftverkene kommer de første store kontraktene til norsk leverandørindustri på leveranser til offshore vind i våre egne havområder. I den store sammenhengen er det fortsatt smått, men kraftverkene representerer investeringer på et tosifret antall milliarder. Det er betydelig, og mer bør det bli.

Langt og lenger enn langt

Det er økt kraftforbruk i norsk olje- og gassektor som baner vei for satsingen på både Hywind Tampen og Havsul. Gjennom forsyning til olje- og gassinstallasjoner åpnes et marked for havbasert kraftproduksjon, og gjennom en storstilt elektrifisering av norsk sokkel og av landanleggene tilknyttet norsk olje- og gasseksport vil det kanskje dukke opp nye muligheter. Samtidig vet vi fra Lykkeland at det å få stablet på beina en eksportindustri krever at man er villig til å satse før business-caset er åpenbart for alle, og at man satser både bredt og langsiktig.

Gjennom utbygging av kraftverkene på Tampen og utenfor Harøya i Møre og Romsdal, som begge skal forsyne installasjoner tilknyttet norsk petroleumsnæring, kan Norge fra midten av 2020-tallet ha noe som likner på et hjemmemarked for havvind i egne havområder. Da kan om lag 1% av den norske kraftforsyningen komme fra havvind – det er fortsatt langt etter våre naboer, men det er en begynnelse på en reise som kan bli svært viktig for Norge.

Det vil fortsatt være en formidabel vei igjen før hjemmemarkedets spede begynnelse kan bli til det industrieventyret vi håper at det skal bli. Det kreves politisk vilje og en god dose entreprenørskap fra norsk industri og næringsliv for å komme opp i de volumene som skal til for å gi norsk leverandørindustri et solid fundament i det internasjonale havvindmarkedet.

Å bygge et slik fundament vil kreve langsiktig politikk og en vilje til å satse: I Norge har vi lave kraftpriser fordi vi har tilgang til noe av verdens billigste fornybare kraft, og det skal vi være glade for. Dette skaper utfordringer når man skal få på plass ny fornybar kraftproduksjon. Landbasert vindkraft er marginalt lønnsomt i landet med Europas beste vindressurser, og har først blitt lønnsomt i løpet av de siste par årene.

Konkurranse og kraft

Nå skal Norge gjennom en massiv elektrifisering. Hvor fort vi klarer det kan være med på å bestemme konkurransekraften i norsk næringsliv fremover – verdensmarkedene etterspør både ren kraft og produkter produsert på ren kraft. Dermed er det to elementer som er viktige å huske på: Vi trenger all den fornybare kraften vi klarer å bygge utfra hensynet om å verne natur, og den vil komme fra vann, sol, vind på land og vind til havs. For det andre må vi bygge så effektivt som mulig, for en del av det grønne skiftet er at konkurransekraften i samfunnet bestemmes av hvor billig og effektivt man kan levere fornybar energi til industri og næringsliv.

Dette gir muligheter for havvind også i et land med lave kraftpriser. Norske selskaper kan utvikle havvindprosjekter i nærheten av forbruk på havet og langs kysten. Vi kan bygge ut havvind for en kombinasjon av eksport til Europa og elektrifisering til havs, begge steder hvor kraftprisen er betydelig høyere enn på land i Norge. Det er en begynnelse som kan bidra til å sikre at det gjøres investeringer i norsk leverandørindustri, fordi det er mulighet for å konkurrere om et volum av kontrakter også i Norge gjennom hele 2020-tallet.

Som et speil i en gåte

Så nær som alle som har forsøkt å spå fremtidens priser på ny fornybar kraftteknologi har bommet, fordi prisreduksjonene går fortere enn man klarer å se for seg. Det man også vet er at man ikke klarer å spå veksten i fornybar energi, det akselererer rett og slett for fort. Dermed er det viktig å satse på et bredt spekter av prosjekter til forsyning av olje- og gasseksport og kobling til land nå, fordietterspørselen kommer over alt, og vi vet at den kommer snart, bare ikke nøyaktig når. Foreløpig er det viktig for konkurransekraften til industrien på land at vi skiller på den kraften vi bygger til forsyning av norsk industri og næringsliv på land, og den kraften vi bygger for eksport av teknologi, men dette kan endre seg fort. Vi må satse før det skjer.

Når havvind er lønnsomt i vårt eget hav, ved et land med spredt befolkning og lave kraftpriser er det litt sent å være pioner.

Med disse to kraftverkene kommer de første store kontraktene til norsk leverandørindustri på leveranser til offshore vind i våre egne havområder