Den siste Hywind-turbinen i slep fra Stord til Buchan Deep utenfor Skottland. Foto: Øyvind Gravås – Equinor.

Industrieventyr på dypt vann?

I fjor ga vi i NORWEA ut en pamflett i samarbeid med Norsk Industri og Norges Rederiforbund. Sammen satte vi oss som mål å pakke inn historien om hvorfor og hvordan norske myndigheter kan bidra til å skape et nytt norsk industrieventyr på dypt vann. Det skrives og snakkes mye om de norske mulighetene innen havvind – la oss ta en titt på hva, og ikke minst hvordan, Norge kan tjene på å ta del i et marked i enorm vekst.

Allerede et stort marked

Havvindmarkedet er stort – og Europa og Nordsjøen har foreløpig utgjort så å si hele verdensmarkedet! Når alle de allerede påbegynte europeiske prosjektene er ferdigstilt, vil Europa ha en samlet installert kapasitet i sine havvindparker på i underkant av 19 gigawatt (GW) – totalen for hele verden ventes i 2020 å være på 25 GW. Det foregår altså en energirevolusjon i våre nærområder, og den teknologiske utviklingen skjer på våre enemerker: Utvikling av utstyr for energiforedling i Nordsjøen.

Leser du dette, er vel sjansen stor for at du også har lest en eller flere av den senere tids mange artikler om politiske vedtak som skal fremme norsk deltagelse i havvindmarkedet, eller om Equinors satsing på Hywind-konseptet for flytende havvind. Faktum er at havvind allerede er Norges største fornybareksport. Siste telling viste at norske selskaper eksporterer havvind-relaterte produkter og tjenester for vel 5 milliarder kroner årlig. Energieksportorganisasjonen Norwegian Energy Partners (NORWEP) har kommet til at denne eksporten bør kunne tidobles, til 50 milliarder kroner; det er rundt regnet 10% markedsandel i verden. Det var dette vi hadde som utgangspunktet da NORWEA, Rederiforbundet og Norsk Industri satte oss ned for å skrive en strategi for virkemiddelapparatet.

Flytende fremtid

Vår moderorganisasjon, WindEurope, lager årlige statistikker for det europeiske havvindmarkedet. En av Equinors Hywind-turbiner i slep fra Stord til Buchan Deep utenfor Skottland preger forsiden på 2017-versjonen. Ikke tilfeldig, fordi det også utenfor Norge er stor oppmerksomhet rundt fremtidens marked for flytende havvindinstallasjoner. Dette fordi man regner med at om lag 80% av de utnyttbare vindressursene til havs befinner seg på områder med så dypt vann at bunnfaste installasjoner ikke er teknisk eller kommersielt gangbare. Det er på utfordrende havdyp i Nordsjøen at Norge har bygget opp sin mest avanserte kompetanse, det fortrinnet bør vi ta vare på i overgangen til en fornybar energifremtid.

Store penger – offentlige penger

Europa har et stort havvindmarked blant annet fordi flere europeiske stater har vært villig til å bruke store summer i subsidier for å inkludere havvind i omstillingen fra forurensende til fornybare strømkilder. Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark har satset tungt, og står igjen med sterke selskaper som er etablert innen havvind. I Norge har vi, med vår vannkraft og med våre eksepsjonelt gode vindressurser på land, ikke hatt det samme behovet for omstilling av strømproduksjonen. Politikernes vilje til å gi ekstra subsidier til havvindprosjekt i Norge har dermed vært fraværende.

Derimot har vi i Norge lange tradisjoner for å bruke store offentlige penger på forskning og utvikling, og de senere år har dette spesielt kommet forskning og utvikling relatert til havvind til gode. Teknisk Ukeblad rapporterte allerede i 2015 at 750 millioner kroner er brukt på FoU på havvind gjennom programmer administrert blant annet av Enova og Forskningsrådet. Det har vært med på å gjøre havvind til Norges største fornybareksport, men vi mener potensialet er enda mye større!

En norsk havvindstrategi

Det er lett for interesseorganisasjoner å be om penger til gode formål. Nå er verden tvunget til å gjennomføre en enorm omstilling av energimarkedene, og med det dukker det opp spennende markedsmuligheter mange steder. Olje- og energiminister Terje Søviknes fortalte fra en talerstol for ikke lenge siden om hvordan han gikk fra interessegruppe til interessegruppe for å motta forespørsler om penger til pilotprosjekter innen både den ene og den andre revolusjonerende energiteknologien. Det bør imidlertid være relativt stor sikkerhet rundt markedsmuligheter før skattebetalernes penger brukes på et slikt prosjekt. Ikke minst bør offentlige investeringer i teknologiutvikling være en del av en gjennomtenkt og langsiktig strategi – noe annet har selv ikke landet med den største rikdommen per innbygger råd til.

Sammen presenterte organisasjonene derfor 16 punkter som vi mener bør inngå i en strategi for å kapitalisere på potensialet for å kapre markedsandeler i det internasjonale havvindmarkedet. Blant punktene inngår det anbefalinger til myndighetene om å delta aktivt i de mange internasjonale initiativene som foregår for samarbeid om havvindregulering og nordsjønett. Vi ber om regulatoriske tilpasninger og vi ber om at det legges til rette for at norske olje og gassinstallasjoner kan elektrifiseres med havvind. Men vi ber også om investeringer.

Også vi vil ha pilot!

Det er ikke til å komme utenom at det er vanskelig å selge uprøvd teknologi. Enkelte norske selskap, som har bygget seg opp på suksessfulle leveranser til olje og gassprosjekter i Nordsjøen, møter stengte dører og tomme blikk når de henvender seg til europeiske utviklere av havvindprosjekter. En havvindpark er en stor investering selv for store selskaper som Ørsted og Vattenfall, og etter hvert gjøres investeringene i en industri med etablerte selskaper med solid leveransehistorikk. Da er det vanskelig å vise at dine uprøvde løsninger viser teoretiske besparelser i simuleringer. Vi tror at et norsk hjemmemarked må til for å få virkelig fart på leveransene fra grasrota av norsk maritim industri.

Dermed stiller vi oss i køen av organisasjoner som ønsker oss en demonstrator for det neste nye. Vi fronter en demonstrert teknologi, og vi henvender oss til et eksisterende og sterkt voksende marked. norske skattebetalere har – rettferdig nok – sluppet å være med på å ta regningen for å stable på beina et marked for en kraftkilde som skal drive frem omstillingen av kraftmarkedene i Europa. Når denne teknologien nå står på egne påler, og har bevist at den kan leve uten subsidier, kan det være at offentlige penger fortsatt har en rolle å spille, ved å investere i å skape et utstillingsvindu for norsk teknologi når markedet for denne teknologien er i ferd med å vokse inn på våre enemerker: flytende installasjoner på dypt vann. Er det kanskje en rolle for Fornybar AS?

Europas vindkraftskjede
«80 % AV EUROPAS UTNYTTBARE VINDRESSURSER TIL HAVS ER VED DYBDER OVER 60 METER. PERFEKT FOR FLYTENDE VIND!»